Arbeids(retts)lunsj episode 34 - Konkurranserettens betydning for arbeidsgivere

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj tar Lill og hennes kollega Anders Thue en nærmere titt på det kompliserte grensesnittet mellom arbeidsrett og konkurranserett. De diskuterer de juridiske risikoene arbeidsgivere kan møte dersom de bryter konkurranselovgivningen.

• Hva betyr konkurranselovgivningen for arbeidsgivere?
• Potensielle konsekvenser, inkludert fengselsstraff, ved brudd på loven.
• Hvordan arbeidsgivere kan sikre at de er i samsvar med både arbeidsrett og konkurranserett.

Dette er en viktig episode for arbeidsgivere og HR-profesjonelle som ønsker å unngå juridiske fallgruver og forstå de nødvendige forholdsregler for å være på rett side av loven.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

Transcript

[00:00:00] Lill: Hei, og velkommen til en ny episode av Arbeids(retts)lunsj. I dag har vi et litt odd tema, for det handler om konkurranserett, og det kan jeg ingenting om, så jeg har tatt med meg kollega Anders Thue i studio. Hei, Anders. 

[00:00:16] Anders: Hei du. 

[00:00:17] Lill: Dette blir veldig, veldig spennende, fordi ideen til denne episoden kom da jeg leste en rapport om konkurranserett som var laget av det jeg tror var alle konkurransetilsynene i de Nordiske landene. Og hvor fokuset var , i hvert fall det jeg tolket, det er grensesnittet mellom konkurranseretten og arbeidsretten.

[00:00:36] Når er det en arbeidsgiver med arbeidsgiverhatten kan komme i trøbbel på grunn av konkurranseretten? Da tenkte jeg at dette er såpass spennende at her må vi lære litt konkurranserett 101. Og se litt på disse temaene som en arbeidsgiver står overfor. Men kan ikke du begynne med å bare fortelle litt sånn, gi oss kort intro om konkurranserett?

[00:00:57] Er det mulig i det hele tatt? 

[00:00:58] Anders: Det er mulig. Konkurranserett er jo ganske enkelt. Det er jo bare tre regler, pleier jeg å si. Poenget med konkurranseretten er jo å beskytte konkurranse som prosess. Så det er ikke først og fremst en forbrukerbeskyttelse eller en beskyttelse av svake selskaper. Det skal beskytte konkurranseprosessen.

[00:01:19] Så vil det komme forbrukerne til gode. Poenget er jo at det gir samfunnsmessig effektivitet og derfor gode resultater. Så er det tre hovedregler i konkurranseheten, som sagt, og de finner vi i konkurranseloven og i EØS-avtalen. Og den første, og det er jo den som er mest sentral i dag, det er jo dette forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid.

[00:01:43] Og det gjelder mellom foretak. Og så er det også en regel som forbyr et foretak misbruk av sin dominerende stilling på et marked. Og så er det regler om konkurransetilsynets kontroll med foretaksammenslutninger. Og foretaksbegrepet er jo veldig sentralt i alle de tre reglene. Konkurranseloven gjelder for foretak og gjelder avtaler mellom foretak.

[00:02:05] Og konkurranseloven gjelder da ikke avtaler mellom et foretak og en ansatt. 

[00:02:10] Så det er et helt klart unntak som vi finner i konkurranseloven. 

[00:02:13] Lill: Og bare for å, så med andre ord, hvis jeg som arbeidsgiver har en avtale om en konkurranseklausul, hvor jeg sier til en arbeidstaker at du får ikke lov til å ta jobb der og der, så gjelder ikke konkurranseloven på den avtalen?

[00:02:28] Anders: Nei, i utgangspunktet så er det en da unntatt konkurranseloven, så er det andre regler som gjelder for den type avtaler. Så det som vi kommer til å snakke om i dag, det er jo da når foretak seg mellom inngår avtaler som påvirker arbeidsmarkedet. 

[00:02:45] Lill: Nettopp. Så når jeg som arbeidsgiver har på meg arbeidsgiverhatten og er et AS for eksempel, og inngår en eller annen avtale med en annen arbeidsgiver som også for eksempel er et selskap, det er den konstellasjonen der vi skal se på.

[00:02:57] Anders: Det er det. 

[00:02:57] Lill: Ja. 

[00:02:58] Anders: Og da kan man bryte forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, som vi da finner i konkurranseloven paragraf 10 og i EØS-avtalen artikkel 53. Og det som er interessant med konkurranseretten, eller en av de tingene, er jo at det er så veldig strenge sanksjoner, så overtredelsesgebyrene i konkurranseretten er jo mye høyere enn på veldig mange andre områder.

[00:03:20] I prinsippet er det også mulig med personstraff, men det vil normalt bare være tilfelle i de helt groveste sakene av prissamarbeid, altså der man samarbeider om det man selger. Så er det slik at konkurransemyndighetene har jo ikke vært spesielt opptatt av arbeidsmarkedet tidligere.

[00:03:41] Konkurransemyndighetene er også mer opptatt av der hvor konkurrenter samarbeider om hva de selger, mens arbeidskraft er jo noe foretakene kjøper. Så samarbeid om det man kjøper, det rammes ikke så kraftig av konkurransereglene. Det finnes regler om det også, men det er særlig der man samarbeider om det man selger, som har blitt rammet kraftig tidligere.

[00:04:06] Men nå er jo denne rapporten da, det er jo tegn på at konkurransemyndighetene i Norden, og det samme gjelder egentlig i hele Europa, har begynt å se nærmere på hvordan konkurransereglene kan brukes også i forhold til arbeidsmarkedet. 

[00:04:21] Lill: Nettopp. Og det der er spennende fordi, vi kan komme tilbake til det da, men av og til når jeg, eller veldig ofte når jeg er i råd som arbeidsrettsadvokat, så har ikke jeg hatt den der konkurransrettshatten på, og da kan det tenkes at man mister noe når det gjelder risikobilde som en arbeidsgiver står ovenfor da, fordi. Nå er det klart at arbeidstilsynet begynner å gi litt høyere bøter nå, det er en utvikling vi ser, men jeg tipper at vi er ikke i nærheten av det som man kan risikere fra konkurransemyndighetene.

[00:04:52] Og så er det også mulig å bli satt i fengsel på arbeidsrettens område, men jeg tipper videre at du løper en større risiko hvis du bryter konkurranselovgivningen. Så det er veldig interessant å få belyst det. Og så har jo jeg lest denne rapporten da, og det jeg klarte å tolke meg frem til med mine briller, så får du fortelle om det var noe mer jeg burde ha sett, det er at det er særlig to områder hvor man, eller kanskje tre da, hvor man kan få konkurranselovgivningen inn når man sitter med arbeidsgiverhatten.

[00:05:26] Det ene jeg merket meg var det spørsmålet om lønnssamarbeid, og så merket jeg meg det som heter rekrutteringsklausuler, altså ansatte-nappe-klausuler mellom to selskap, og det er en problemstilling. Og så stod det ikke noe særlig om, men det tenkte jeg på senere, at når man har konkurranseklausuler, når for eksempel en gründer selger virksomheten sin, og så senere blir ansatt, så tipper jeg at det også har noen konkurransemessige sider med seg.

[00:05:52] Jeg tenkte med utgangspunkt i rapporten, at vi kunne se litt på de tre områdene der. For å begynne med det med lønnssamarbeid da. Hvorfor, fra et konkurranserettslig perspektiv hvis jeg tar disse temaene, lønnssamarbeid og det å samarbeide om å ikke ta hverandres kunder. Hva er som er problemet med det fra et konkurranserettslig perspektiv, hvorfor er det forbudt?

[00:06:20] Anders: Det er jo som du sier, det er kanskje særlig to forhold som er trukket fram i den rapporten, og det er jo lønnssamarbeid, og et eksempel på det er jo hvis to konkurrerende foretak samarbeider om å holde lønningene nede. Og så er det det vi da kaller rekrutteringsklausuler som går på at noen konkurrenter eller arbeidsgivere avtaler seg i mellom at de ikke skal ta hverandres ansatte. Og det kan være formulert på forskjellige måter.

[00:06:45] Det kan være, ja, vi skal ikke aktivt nappe ansatte fra hverandre, eller vi skal absolutt aldri ansette noen fra hverandre. Det kan være forskjellige grader av det, men alt kan vi i dag kalle rekrutteringsklausuler. Og så nevnte du også det med konkurransklausuler, det kan vi skyve til litt på slutten av samtalen her. Det gjelder jo da, du nevnte eksempelet hvor en gründer eller et foretak selger sin virksomhet til noen andre, og så ønsker de andre da at selgeren ikke skal kunne konkurrere mot de, særlig i de første årene Slik at de får verdiene av det de kjøper.

[00:07:25] Det er ikke like tett knyttet til arbeidsmarkedet. Det gjelder i alle foretakssammenslutninger, så det kan vi bare ta til slutt. Men hvis vi ser først på lønnsomarbeid og rekrutteringsklausuler. Så kan vi tenke oss, ok, hva ville skje hvis alle IT-selskapene i Norge ble enige om en maksimallønn for sine ansatte?

[00:07:47] Lill: Da hadde det blitt billige å kjøpe IT-utstyr. 

[00:07:50] Anders: Ja, hvis ikke disse IT-selskapene hadde puttet alle pengene i lomma, som de sparte på det. 

[00:07:56] Lill: Det ville de kanskje gjort. Godt poeng. 

[00:07:58] Anders: I denne rapporten som du nevnte, fra Nordiske konkurransemyndigheter, gjennomgår de hvordan lønnssamarbeid og rekrutteringsklausuler kan være skadelige for konkurranseprosessen og for forbrukerne.

[00:08:14] Det vil jo bety lavere lønn. De har også, viser hvordan det kan bli lettere å bli arbeidsledig, altså det kan bli vanskeligere å få jobb. Nye innovative firmaer kan få problemer med å skaffe folk til innovativ virksomhet. Dette skaper et klima med redusert konkurranse. Det er også sånn at hvis konkurrenter samarbeider for mye på kostnadssiden, så kan det også gjøre det lettere for konkurrentene å samarbeide om det de selger.

[00:08:45] Det liker man jo ikke. Det er jo det tradisjonelle prissamarbeidet som er det verste man kan gjøre innenfor konkurranseretten Så alt i alt så gir jo denne type samarbeid ofte dårligere kvalitet og økte kostnader. Men så kan det også være legitime grunner for å inngå sånne avtaler. Man kan jo ha investert mye i opplæring av ansatte, og så med en gang de er ferdig opplært så blir de nappa av konkurrenten.

[00:09:12] Det kan jo være irriterende, og det kan jo også gjøre at man da, ja, man gidder ikke lære opp flere, nå får vi heller ha dårlige ansatte da. Og det er jo ikke bra. 

[00:09:20] Lill: Nei, det er ikke bra. 

[00:09:22] Anders: Det er også sånn at hvis man låser sine ansatte inne så kan det beskytte forretningshemmeligheter. Og det kan også være at et av formålene er å hindre en for sterk lønnsstigning som setter driften i fare.

[00:09:36] Lill: Ja, så det er på den ene og den andre siden, at det er hensyn som balanseres mot hverandre. 

[00:09:43] Anders: Ja, og det vil det ofte være i konkurranseretten. Men når disse myndighetene gjennomgår disse avtalene om lønnssamarbeid og avtaler om å ikke ta hverandres ansatte, så har det en ganske streng tilnærming. For det er nemlig sånn i konkurranseretten at man skiller mellom avtaler som er konkurransebegrensende etter sitt formål, Og de som er konkurransebegrensende når man har vurdert alle effekter av avtalen.

[00:10:10] Lill: Selv om man ikke mente det? 

[00:10:11] Anders: Ja. 

[00:10:12] Lill: Ja. 

[00:10:13] Anders: Og da er det jo sånn at hvis man konkluderer med at denne avtalen er konkurransebegrensende etter sitt formål, da er det som regel streng straff, og man trenger ikke vurdere effektene. Hvis man kommer til at den er ikke konkurransebegrensende etter sitt formål, da må man vurdere, ja, ja, men har den konkurransebegrensende effekt likevel, og så er ikke sanksjonene like strenge, og det kan være mulig å få unntak.

[00:10:38] Lill: Høres jo ut som, hvis man bare tenker høyt, at hvis man inngår en kundenappeklausul, som er, jeg avtaler herved at jeg i selskap A ikke skal rekruttere dine ansatte i selskap B, og så har man en avtale om det, høres veldig sånn, ja, da er jo formålet nettopp å... begrense konkurransen, spørsmålstegn? 

[00:10:58] Anders: Ja, disse konkurransemyndighetene. Dette er jo et spørsmål som ikke er juridisk avklart, men konkurransemyndighetene i denne rapporten argumenterer for at både lønnssamarbeid og rekrutteringsklausuler kan være formålsovertredelser, altså overtredelser som straffes veldig strengt.

[00:11:17] Lill: Akkurat, så det her er vi på den strenge enden av det risikobildet som du beskrev i stad, nemlig at det er farlig å bryte konkurranselovgivningen. 

[00:11:25] Anders: Det er det. Her kan vi også nevne at det finnes jo også arbeidsretslige regler om rekrutteringsklausuler, i arbeidsmiljøloven. 

[00:11:34] Lill: De skal vi komme litt tilbake til, fordi, vi har jo nå sett litt på fugleperspektivet frem til nå. Vi har sagt at det er to områder hvor vi ser at konkurranseretten kan være relevant, det er såkalt prissamarbeid, og så er det ansattrappeklausulene eller begrensning på å ta hverandres ansatte. Hvis vi dykker enda videre ned i begge de to, bare for å se litt nærmere på det, vi begynner med lønnssamarbeid.

[00:12:01] Det som jeg tenker på som arbeidsrettsadvokat, det er at i Norge så er det jo sånn at selvfølgelig jeg, til og med jeg som ikke kan så mye konkurranserett, forstår at hvis man går sammen i en bransje og avtaler å holde lønningene nede, sånn som du sa, så det fremstår jo ikke spesielt bra for konkurransen og er sikkert noe som straffes etter konkurranselovgivningen.

[00:12:24] Men så begynner jeg å tenke på hvordan... Hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer da, ikke sant? Fordi i Norge så er det jo sånn at veldig mange er organisert, og veldig mange flere enn i andre land i Europa, veldig mange er organisert som arbeidsgiver i en arbeidsgiverforening, arbeidstaker i en arbeidstakerforening.

[00:12:39] Det finnes tariffavtaler som er ganske sentrale, ikke sant? Som sier noe om lønnsnivået i visse kategorier, så man vil alltid da vite hva konkurrentens ansatte tjener, fordi det er ikke lov å lønne over det nivået heller, hvis man er bundet av denne tariffavtalen. Så, på det tariffområdet så er det jo veldig stor gjennomsiktighet i hva konkurrentene betaler sine ansatte. Hvilken effekt har det på denne lønns, altså forbundet mot lønnssamarbeid? Er det ulovlig lønnssamarbeid å ha tariffavtaler? 

[00:13:10] Anders: Nei, og der finnes det unntak i både europeisk og norsk konkurranserett, slik at i de fleste normale tilfeller så vil den type kollektive forhandlinger og kollektive avtaler være unntatt fra konkurransereglenes virkeområde.

[00:13:26] Så det som jeg har redegjort for når det gjelder konkurransereglene, det er de tilfellene som ikke faller innenfor dette unntaket. Og hvis en tariffavtale skal være unntatt konkurransereglene, så må den være inngått etter kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og den må forfølge målet om å forbedre arbeids- og ansettelsesvilkår.

[00:13:52] Det er noen vilkår for når dette unntaket kan brukes da. 

[00:13:57] Lill: Ja, dette er rettspraksis på konkurranserettens område. 

[00:14:02] Anders: Ja. 

[00:14:03] Lill: Skjønner. La oss gå over på konkurranseklausulene da. Det er litt sånn som lønnssamarbeid. Konkurranseklausuler og ikke rappe hverandres ansatte klausuler. Det er fra et sånn arbeidsretslig perspektiv, så har vi jo regler på det, ikke sant?

[00:14:19] Da er det sånn at, skal du binde en ansatt til å ikke ta arbeid hos en konkurrent etter at han eller hun har sluttet, så er det en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som sier når det kan skje, hvor lenge det kan skje, at du må betale for det, du må si fra innen en viss frist og så videre. Men nå har jeg altså lært at det er uansett ikke en konkurranserettslig problemstilling, for det er en avtale mellom meg som arbeidsgiver og denne ansatte som arbeidstaker.

[00:14:44] Og det vil i så fall også gjelde den andre type konkurransebegrensende avtalen, nemlig at jeg som arbeidsgiver sier, du får ikke lov til å rappe kundene mine. Det er også underlagt strenge regler arbeidsrettslig, men det får ikke noe konkurranserettslig problemstilling ved seg. 

[00:15:01] Anders: Nei, i utgangspunktet ikke.

[00:15:02] Det må jo være en avtale mellom to foretak. Og hvis det er en avtale mellom et foretak og en ansatt, så vil jo det falle innenfor unntaket. 

[00:15:09] Lill: Ikke sant. Og da er vi over på den tredje type klausulen man ser, og det er... rekrutteringsklausuler, og da er det to typer. Enten så sier jeg som arbeidsgiver til arbeidstaker du får ikke lov til å rekrutere med deg noen av kollegene dine når du slutter.

[00:15:26] Fortsatt er vi utenfor konkurranselovgivningen, så det siste vi skal over på, og som jo er det som gjelder, det er den situasjonen hvor to arbeidsgivere blir enige om å ikke rekrutere hverandres ansatte. Og da har vi allerede sett at, ja, da kan man komme i trøbbel. 

[00:15:45] Anders: Ja, i denne rapporten så behandles det omtrent på lik linje med lønnssamarbeid.

[00:15:51] Så det kan da være en formålsovertredelse. Og som sagt, så kan jo den type ikke-rekrutteringsklauseler, eller vi kalte det rekrutteringsklauseler, kan jo formuleres på forskjellige måter. Og i konkurranseretten så er det også viktig å være klar over at det er ikke bare skriftlige avtaler som straffes, også bare muntlige overenskomster og gentleman's agreement vil være straffbare avtaler konkurransrettslig.

[00:16:22] Lill: Ja. Nei, og som jeg sa litt innledningsvis da, jeg har fått meg nå en læringskurve på hvordan jeg skal gi råd når det gjelder disse ikke-rekrutteringsklausulene, fordi jeg må jo innrømme at jeg ikke har tenkt så nøye på dette og tenkt at står det en sånn type klausul i en avtale, så er det verste som kan skje at man ikke kan håndheve den. Så jeg påpeker alltid at den klausulen der er ikke gyldig, den vil jeg anbefale å ta ut, men det jeg må fortsette med å si er at dessuten så er det faktisk en risiko for at det bryter konkurrenselovgivningen her, så den må ut. Vil ikke det være ditt råd? 

[00:16:59] Anders: Jo, men så nevnte vi også dette med konkurranseklausuler som er inngått i forbindelse med foretakssammenslutninger.

[00:17:08] Lill: Ja. 

[00:17:08] Anders: Og da kan det jo være sånn at samfunnet vil jo ha foretakssammenslutninger. Det kan føre til bedre selskaper og effektivitet. Synergier. Så det vil man ha. Og da vil man ikke ha for strenge regler som gjelder for foretakssammenslutninger, men det er en viss konkurranserettslig kontroll av foretakssammenslutninger. Så man vil ikke la foretak fusjonere seg til monopol, og man vil heller ikke la foretak seg i mellom avtale for omfattende konkurransebegrensninger i forbindelse med en foretakssammenslutning, altså et oppkjøp eller fusjon eller virksomhetsoverdagelse.

[00:17:48] Men da har kommisjonen kommet med noen retningslinjer som også blir lagt til grunn i Norge, og det er jo at hvis du kjøper en virksomhet av et annet foretak, så kan du pålegge selgerne en konkurranseklausel på to år. Og da kan du også ha et rekrutteringsforbud i den samme perioden. 

[00:18:08] Lill: For å ikke rappe hverandres ansatte?

[00:18:10] Anders: Ja, men du må pålegge det på selger. Så det er egentlig ikke noen grunn til at du skal kunne pålegge det på kjøper. Og du kan bare pålegge det på kontrollerende selgere. Du kan ikke ha den samme klausulen på en minoritetsaksjonær på selgersiden for eksempel. Det vil ikke være konkurranserettslig akseptert på samme måte.

[00:18:34] I noen tilfeller, hvis det er veldig viktig know-how som følger med i dette oppkjøpet, så kan du ha en sånn klausul på tre år. Så poenget er, du skal få lov til å beskytte det som kjøpes mot konkurranse fra selgeren. 

[00:18:46] Lill: Nettopp. Men det som jeg synes er spennende da, det er at det er jo ikke lov å ha ansattrappeklausuler mellom to selskaper i Norge.

[00:18:56] Det er forbudt. Eller jo, det er forbudt. Det får du ikke lov til å ha. Men det er et unntak fra den reglen, og det er at hvis det har vært forhandlinger om en virksomhetsoverdragelse, ikke sant? Man snakker sammen og hei, kanskje vi skal slå sammen og sånn, og så kommer man på, finner man ut at nei, vi skal ikke det, fordi vi fant ikke tonen, liksom.

[00:19:18] I en sånn situasjon så er det lov å ha en klausul om å ikke rappe hverandres ansatte. Den kan gjelde under hele forhandlingene, og i seks måneder etter at forhandlingene er avsluttet. Er det, hvordan ble det fra et konkurranserettslig perspektiv da? 

[00:19:36] Anders: Ja, jeg tror alltid det vil være greit konkurranserettslig også.

[00:19:40] Det er for å legge til rette for det vi kaller foretagsammenslutninger da. 

[00:19:45] Lill: Ja, det hørtes, ja nettopp, ja. 

[00:19:47] Anders: Ja, og det vil man ha. Men selvfølgelig, hvis man gjemmer seg under det at man forhandler om en foretagsammenslutning, også det man egentlig driver med er jo ulovlig prissamarbeid eller lønnssamarbeid. Så vil man jo bli tatt hvis konkurransemyndighetene klarer å vise det.

[00:20:02] Lill: Ja, nettopp. Dette har vært helt supert. Nå har jeg lært litt konkurranserett og fått litt øynene opp for å være litt tydeligere i rådgivning på enkle klausuler. Jeg håper også at de som har hørt på oss har lært litt om hvordan man skal forholde seg til dette regelverket. Vi har tatt fugleperspektivet, men jeg tror det i hvert fall gir en liten innblikk inn i et spennende rettsområde som ikke er like spennende som arbeidsrett, men likevel relevant, nemlig konkurranseretten.

[00:20:33] Anders, tusen hjertelig takk for at du har vært med i studio. Takk, Anders. 

[00:20:38] Anders: Ja, selv takk. 

[00:20:39] Bare hyggelig. 

[00:20:39] Lill: Og til deg som har hørt på, tusen takk for at du har hørt på. Selv om jeg ikke sa det innledningsvis, så er jo dette en podcast som er meningen at du skal ta med deg ut på øret når du går på tur, for da får du med deg veldig mye mer.

[00:20:50] Håper du har gjort det. Hvis ikke du har gjort det, er det for sent, men da kan du gå ut og tenke på det du har hørt på nå. Takk for at du hørte på, og vi høres igjen.